Digital samtid – Del 1

Hvor mange timer bruker du daglig på Internett? Jeg er online fra jeg står opp til jeg sovner, så ca. 14-15 timer daglig

Hvilke apper og sosiale medier bruker du daglig? Jeg bruker mye Snapchat, Facebook og Netflix, men også Youtube, Instagram og Imgur. Samtidig går det ikke et sekund hvor jeg er alene der jeg ikke hører på enten Spotify eller Podcast.

Forsøk å finne ut hvor mange i Norge i dag som bruker Facebook og SnapChat daglig.

  • Ca. 3 000 000 mennesker i Norge bruker Facebook hver dag. Samtidig er det nesten 2 000 000 nordmenn som bruker SnapChat daglig. (Kilde:

http://sosialkommunikasjon.no/brukertallene-i- sosiale-medier/ 12:37 13.01.17)

  • Tall fra TNS Gallup i 2016 viser at til tross for at 90 prosent av folk mellom 15 og 29 år besøker Facebook i løpet av uka, er det bare 57 prosent av dem som legger ut kommentarer, bilder eller lenker den siste uka. Til sammenligning hadde 73 prosent av folk mellom 30 og 45 år gjort dette. (Kilde: Psykologi 2, Aschehoug)

Forsøk å finne ut hvor mange nordmenn som ikke bruker Internett. Forskning viser at det mest sannsynlig er minst 200 000 nordmenn ikke bruker Internett. (Kilde: http://www.aftenposten.no/norge/Flere-hundre- tusen-nordmenn- kan-ikke- bruke-internett- 76009b.html)

Hvordan kan økningen i ensomhet som Ungdata-undersøkelsen viser, skyldes den digitale måten vi kommuniserer på? På mange måter er det litt underlig at man kaller de digitale kommunikasjonsarenaene for sosiale medier. Digital kommunikasjon er ofte ensom kommunikasjon, man sitter alene på rommet sitt og kommuniserer skriftlig eller gjennom bilder. Mange ungdommer bruker derfor mindre tid & “face-to- face&” og mer tid bare på Face, og det kan føre til mer ensomhet. Men digital kommunikasjon kan også erstatte en del sosialt samvær med ansikt til ansikt-kontakt for dem som opplever slikt samvær som vanskelig. Folk som i ansikt til ansikt-situasjoner er usikre eller sjenerte, kan føle at de har mer kontroll når de kommuniserer på nett. For dem betyr sosiale medier derfor at det blir lettere å ta kontakt med og kommunisere med andre, og dermed øke det man kan kalle deres sosiale kapital gjennom bruk av nettet. Men en annen side av dette innebærer at sosialt usikre og engstelige mennesker vil foretrekke å kommunisere på nett, og over tid kan de bli deprimerte og ensomme ettersom de erstatter sosial omgang ansikt til ansikt med sosialisering gjennom nettet. De mister rett og slett sosial kapital og viktig fysisk nærvær ved å bruke nettet.

Et annet problem ved digital kommunikasjon er mobbing eller utestengning. Det er mye lettere å slenge sårende og negative kommentarer på nettet enn i det virkelige liv, og muligheter for misforståelser kan oppstå. Og “nulling” at man ikke får noe oppmerksomhet på ting man legger ut på Facebook eller andre steder, kan skape et helt objektivt bevis for hvor «venneløs» man er. Om man legger ut noe på nettet, og får 4 likes, mens en annen får 204, er det veldig synlig at man er lite populær, noe som kan understreke ensomhetsfølelse.

Hva er forskjellen på vertikale og horisontale sosiale systemer? I det vertikale sosiale systemet er vi fysisk sammen i større eller mindre grupper. For eksempel på skole, i fotballaget, venner og familie. Det horisontale sosiale systemet er sosiale systemer vi får gjennom bruken av nettet, for eksempel online spill eller sosiale medier som Snapchat, Facebook og Twitter. Her kan vi på en måte forme vårt eget sosiale nettverk, og dermed kan vi skape vår egen sosiale verden. De horisontale sosiale nettverkene er annerledes enn de vertikale sosiale systemene der de sosiale normene og strukturene er gitt på forhånd. Sosiale medier gjør det også mulig for oss å være sosiale på andre måter som kan være mer effektive.

En positiv side ved horisontale sosiale medier er at man kan være mer veldig selektiv med hvem man ønsker å ta kontakt med og sosialisere seg med. I motsetning kan man ikke alltids være like selektiv når det kommer til vertikale sosiale medier. Det er ikke like lett å velge hvem man skal omgås med når man går på skole, spiller fotball eller er på jobb.

Hvordan kan teknologi brukes til å styrke kommunikasjon og sosial tilhørighet?

  • Siden så mange mennesker kommuniserer på digitale medier, og informasjon er søkbart, er det lettere å finne informasjon. og få kontakt med, likesinnede. Du vil kanskje treffe noen som deler ditt syn på livet, på politikk, religion, har samme psykiske lidelse, musikksmak eller lignende. På denne måten er teknologi med på å styrke kommunikasjon mellom personer som ikke nødvendigvis snakker samme språk samtidig som den får flere til å føle at de tilhører en gruppe.
  • Man kan holde også kontakt med venner selv om man ikke er på samme sted, samtidig som man kan snakke med mennesker man ellers ser veldig sjeldent. Det at en kan være anonym får også flere til å komme ut med problemene sine, som for eksempel depresjon etc. Det er også mye lettere å lage avtaler for å sosialiseres vertikalt. En stadig kontakt med venner og familie, selv om det går gjennom internett, gjør at vi alltid har muligheten til å snakke med andre, uansett om det er venner, tilfeldige personer på Internett, eller leger.
  • Medieforskere og psykologer har fokusert på at medier dekker fire grunnleggende behov vi mennesker har, gjennom den såkalte “uses and gratification-teorien” Vi bruker medier for å:

o 1) Finne informasjon

o 2) Søke støtte for sin personlige identitet.

o 3) Bli underholdt

o 4) Integrasjon og sosial samhandling.

Hvis man for eksempel sliter med egen identitet, at man føler seg utenfor og annerledes eller sliter med å føle at man passer inn, vil man sikkert kunne finne likesinnede på nettet. Man kan finne støtte for sin egen identitet og på den måten få en slags trygghet på egen sosial tilhørighet. Man kan også på ulike arenaer kommunisere med mennesker man kanskje ellers ikke ville truffet. Ellers er mulighetene mange til å kommunisere med mennesker man kjenner fra før, men som man ikke er i fysisk nærkontakt med. Man kan skype med bestemor i en annen del av landet, chatte med en venn på den andre siden av kloden, eller sende snap til en kompis man ikke møtte på skolen den dagen.

Hvordan kan språklige og kulturelle minoriteter bruke sosiale nettverk? Det er nå lettere for mennesker som føler seg utenfor, kanskje på grunn av seksuell legning eller religion, å komme i kontakt med andre som strever med den samme følelsen av å ikke tilhøre et sosialt fellesskap. Sosiale nettverk kan være med på å styrke kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker. Minoriteter som ofte kan ha følt seg ekskludert fra vertikale sosiale samfunn kan i større grad søke opp og kommunisere med andre minoriteter med hjelp av horisontale sosiale nettverk som sosiale medier. De som muligens blir sett på som annerledes og utstøtte kan lettere få venner gjennom online spill eller sosiale medier. Om man opplever seg som en minoritet i et nærmiljø har man sikkert behov for å utvide bekjentskapskretsen litt, og gjøre som man i «uses and gratification-teorien» kaller «søke støtte for sin personlige identitet». Digitale medier gir mange muligheter for dette, da man kan søke informasjon om, og kommunisere med, likesinnede over hele verden.

 

Kartlegg din egen hverdag. Hvor mange timer bruker du på skole, trening, henge med venner, familie, alene på rommet og timer til å sove? Hvor brukte du sosiale medier mest?

  • Skole: ca 7 timer + evt lekser
  • Trening: 2
  • Venner: mest bare i helgene
  • Familie: 3
  • Rommet: 6
  • Sove: 6-8

Jeg bruker mest sosiale medier når jeg er alene på rommet, men også litt på skolen og med venner.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s