Digital samtid – del 2

Beskriv kort dine gjøremål døgnet du ikke brukte sosiale medier: Jeg var i Berlin med POME-klassen, og vi hadde ikke så mye tid til å bruke sosiale medier uansett. For det mest gikk vi rundt på museer eller i byen.

Beskriv følelsen av fraværet av sosiale medier: Litt befriende. Har vært ganske telefonavhengig nå i en stund, men nå føler jeg ikke at jeg trenger Snapchat, Facebook eller Instagram like mye, som er utrolig deilig egentlig.

Kunne du tenkt deg å gjøre det igjen? I så fall hvorfor? Vet ikke om jeg hadde satt meg ned og planlagt en dag uten sosiale medier, men jeg bruker sosiale medier betydelig mindre enn det jeg gjorde før.

På hvilken måte vil du si bruken av sosiale medier påvirker hverdagen din? Forsøk å belyse både positive og negative sider. 

Har du venner du kun kjenner via Internett, som du aldri har møtt ansikt-til-ansikt?Nei, jeg er bare venn på nettet med folk jeg har hatt kontakt med eller har kontakt med.

Sammenligner du deg med andre på sosiale medier? Noen ganger. Og det kommer an på hva man mener med sammenligne. Jeg bruker digitale medier for å få treningstips, for å se hvordan andre spiller ulike spill, for å få informasjon om ulike emner osv. og innimellom ligger det en sammenligning i å finne informasjon om slike ting.

Er det store forskjeller på hvordan mennesker under 20 år bruker internett, sammenlignet med dem som er pensjonister? Hva består forskjellene i? En umiddelbar forskjell er at generasjonen som er født etter 1980, blir ofte kalt «digitale innbyggere» fordi de er vokst opp med Internett. De som derimot er født før 1980, blir kalt «digitale innvandrere». Forskjellen består på mange måter i hvor naturlig man forholder seg til nettet, da det «alltid har vært der». For begge gruppene er nettprat, e-post, sms, messenger og blogging blitt viktige kanaler også for personlig kommunikasjon, men ellers er det både en forskjell i typer medier/programmer som brukes, og tiden man bruker på internett, statistisk sett. Snapchat, Youtube og Instagram brukes mest av yngre brukere, Google og Lindekin brukes i større grad av eldre brukere. (http://sosialkommunikasjon.no/brukertallene-i-sosiale-medier/) Når det gjelder tid viser en undersøkelse fra 2009 at når det gjaldt personer mellom 65 og 74 år, brukte 45 prosent i denne aldersgruppen bruker datamaskinen daglig. Året før var tallet 28%. (https://www.nrk.no/kultur/internettbruk-blant-eldre-oker-1.6796741) Man kan anta at dette har økt enda mer, men samtidig bruker vel stort sett alle mennesker under 20 Internett daglig.

Blir vi mer kalde og overfladiske i forholdet til våre medmennesker når vi bruker sosiale medier? Når vi har kontakt med mennesker over nettet mangler man den nærheten som er så grunnleggende i mennesker sosiale interaksjoner. Vi mennesker er «programmert til å tolke medmenneskers ansiktsuttrykk og kroppsspråk,  og mye kommunikasjon handler om at vi speiler hverandres følelser og ansiktsuttrykk, og tilpasser oss til hverandre i kommunikasjonssituasjonen. Dette blir borte i digital kommunikasjon. Det er mye lettere for oss å ikke bry seg om personen vi snakker med, da mye av det som ellers er sentralt i ansikt-til-ansikts-kommunikasjon blir borte. Hvis vi ser på sider der de fleste er helt anonyme, som for eksempel Youtube, er kommentarfeltet fylt opp med lite hyggelig kommentarer. Folk føler at de er urørlige over keyboardet, og føler ikke det samme ansvaret for mottakerne.

Hvordan har sosiale relasjoner endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier? Man får kontakt med flere. Kommunikasjon på Internett er preget av anonymitet, og det kan øke sannsynligheten for både mer vågal adferd og økt aggresjon i oppførselen mot andre. Dette er det viktig å være klar over, så vi kan unngå eller takle farer knyttet til Internett og digital kompetanse til å bruke Internett på en sikker og trygg måte. Vi i Norge er storbrukere av digitale medier sammenlignet med andre land i Europa. Den britiske medieforskeren Sonia Livingstone har beskrevet denne utviklingen som en “bedroom culture”, der våre sosiale liv og fritid flyttes fra det offentlige rom, fra gata og nærområdene til det private rom med soverommet og digital teknologi som hovedbase. Med den økende bruken av sosiale medier som Facebook, Instagram, Twitter og SnapChat kan vi jo kalle det en hjemmekjær digitalkultur.

 Hva er forskjellen mellom digital mobbing og annen mobbing? Og hvordan har mobbing endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier? Politiet får stadig flere henvendelser som gjelder krenkelser på nettet. Fra 2006 til 2007 økte antallet saker i Konfliktrådet med over 17%. Tallene var da mer enn doblet siden 2002. Senere har Konfliktrådet rapportert at mengden av denne typen konflikter (mobbing, trusler og krenkelser) øker for hvert år, og at økningen nok skyldes utbredelsen og bruken av digitale medier. Med digital mobbing mener vi mobbing ved hjelp av digitale verktøy. Det skiller seg fra vanlig mobbing på mange måter. For eksempel at de som blir utsatt for digitalmobbing eller trusler har liten mulighet til å gjemme seg fordi de alltid er tilgjengelige på Internett og på mobil. Eller at de digitale mobberne ofte er anonyme. Det kan føre til at mobberen bruker sterkere virkemidler enn ved ansikt-til-ansikt mobbing. Eller at siden mobbingen lett kan bli spredt på det sosiale nettverket så kan offeret bli rammet enda hardere. Det kan også lagres og dermed bli søkbart på nettet i all framtid. 

Nevn noen tiltak som kan gjøre din digitale hverdag tryggere. Man kan ringe politiet, kontakte Konfliktrådet, og man har som oftest blokkeringsfunksjoner. “HELT SIDEN Kunnskapsløftet ble innført i 2006, har digitale ferdigheter og digital dømmekraft vært definert som en grunnleggende ferdighet son norske skoleelever må tilegne se. Men gjennomføringen har sviktet, ifølge Mediesynet.http://www.aftenposten.no/meninger/leder/En-tryggere-digital-hverdag-129077b.html   For å kunne gjøre sin hverdag tryggere bør man bedre sin “digitale etiske bevissthet”. Siden https://www.syscomworld.com/no/5-tips-til-it-sikkerhet/ gir 5 tips om hvordan man kan trygge sin digitale hverdag. Tipsene innebærer å oppdatere maskinen fordi sikkerhetsløpet da også holder seg oppdatert, å installere sikkerhetsprogrammer,  å passe på og være kritisk til linker, å huske at man skal bruke antivirus  til å søke gjennom andres USB-penner når de plugger dem inn i pc-en din, og ikke bruke det samme passordet på mange/alle tjenester.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s